Gratulerer med 150 år i Stavanger!

Publisert i Stavanger Aftenblad, 11. februar 2015.

I 1864 ble det arrangert kunstutstilling i Kongsgård skoles lokaler med nærmere 100 malerier lånt inn fra folk i byen og omegn. Her var det mulig å tegne seg som medlemmer i en påtenkt kunstforening. Betydningen av dette tiltaket uttrykte Stavanger Amtstidene slik:

«Det er en anerkjendt Sandhed, at det blant Kunstens Frembringelser neppe gives noget, der i den Grad som Maleriet virker dannende og oppløftende paa Aanden, – derfor bør vi ikke nu lade denne Andledning gaa ubenyttet hen til at give en sadan aandsdannende og aandsopløftende Magt Rum iblandt oss.»

Den 11. februar 1865 ble Stavanger Kunstforening stiftet i Stavanger Klubselskaps lokaler. Initiativtagere var tollinspektør Schive, konsul Jens Z. Kielland, kjøpmann Søren S. Baade, arkitekt F.v.d. Lippe og skipsreder M.G. Monsen. Det var på stiftelsesdatoen registrert 62 medlemmer. Jens Z. Kielland, far til Kitty L. og Alexander L. Kielland, ble valgt til direksjonens (styrets) formann. Videre ble Schive, Monsen og v.d. Lippe og tegnelærer B. Hanson valgt som de øvrige fire styremedlemmer.Vedtektenes første punkt lød: «Kunstforeningen har det Formaal at vække Sands for Kunsten og efterhaanden at danne en, Forening tilhörende, Kunstsamling»

Kong Haakon VII var tilstede da nybygget til Stavanger kunstforening på Madlaveien ble offisielt åpnet i 1925. Foto: John Kjølvik.

Kong Haakon VII var tilstede da nybygget til Stavanger kunstforening på Madlaveien ble offisielt åpnet i 1925. Foto: John Kjølvik.

Dermed var Norges fjerde kunstforening en realitet. Norges eldste kunstforening ble opprettet i 1836 i Christiania, etterfulgt kunstforeningene i Bergen i 1838 og Trondheim i 1845. Kunstmaler J. C. Dahl var inspirert av forholdene i Tyskland og regnes som den største pådriveren for disse tre første kunstforeningene i Norge, samt opprettelsen av Nasjonalmuseet i hovedstaden i 1836. ## Borgerskapet tok ansvar

Kunstforeninger er frivillige organisasjoner, ledet av et årsmøtevalgt styre. De er de eneste helt demokratiske gallerier, da det er åpent for enhver å bli medlem, og alle har lik stemme. Vi kan regne kunstforeningene som den eldste type galleri i Norge, og helt frem til 1970-tallet var kunstforeningene nesten de eneste galleriene utenfor Oslo, Bergen og Lillehammer.
På 1800-tallet var det borgerlige samfunn preget av en allmennånd der private krefter tok ansvar for offentlige oppgaver. Dette kan også være noe av grunnen til den skepsis kunstforeningene ble møtt med, som et uttrykk for et borgerskap som i kraft av sin kunstinteresse anså seg selv som moralsk og smaksmessig hevet over andre. I Stavanger Kunstforening har imidlertid kunstnere vært sterkt deltakende i foreningens innkjøpskomiteer opp igjennom historien.I Stavanger fremheves Jens Z. Kielland som den største pådriveren for å starte en kunstforening. Han tok kontakt med Bergen Kunstforening allerede i desember 1860 for å få låne malerier til en utstilling i Stavanger. Han var foreningens formann de første 12 årene. Kielland forærte foreningen en tomt (ved Tivoli) med tanke på å få bygget et eget hus for Kunstforeningens galleri, og eget byggefond med dette som mål ble opprettet i 1868. Hvert år ble det kjøpt inn malerier til den årlige desember utlodningen blant Kunstforeningens medlemmer. Men allerede på den første generalforsamlingen i 1866 ble tre bilder holdt tilbake med tanke på å samle til Det Faste Galleri.

Kongsgård , Kitty Kielland

Kongsgård, Kitty Kielland

Stavanger Kunstforening ble landets første kunstforening med eget hus, da den i november 1915 flyttet inn i et enkelt trebygg som ble reist på nåværende tomt i Madlaveien. Dette var en midlertidig løsning inntil de fikk bygget den nåværende bygningen, som stod ferdig i 1925, til Stavanger bys 800-årsjubileum. Det nye imponerende bygget ble innviet av Kong Haakon VII, som uttrykket sin beundring for hva denne forholdvis lille byen og deres innbyggere hadde klart å få i stand, uten offentlige midler.Ved Stavanger Kunstforenings 100-årsjubileum i 1965 kastet kong Olav V glans over markeringen. Bygningen på Madlaveien var utvidet med en moderne fløy som skulle gi rom til den stadig voksende kunstsamlingen.

Gjennom sitt virke i 100 år hadde det lykkes foreningen å realisere sine to formål:

  • Å fremme den generelle kunstinteresse blant byens borgere.

  • Å grunnlegge og utbygge et fast galleri.

Nå var imidlertid tiden kommet til å overlate ansvaret for drift og vedlikehold av den betydelige kunstsamlingen som var bygget opp gjennom 100 års virke, hovedsakelig ved hjelp av donasjoner, gaver og legater. Arbeid mot et felles mål ble støttet både av kunstnere, privatpersoner, bedrifter og institusjoner og etter hvert det offentlige. Stavanger Faste Galleri ble stiftet, og Stavanger Kunstforening utstedte et gavebrev der den skjenket hele samlingen på ca. 350 kunstverk til stiftelsen Stavanger Faste galleri.

Fødte Stavanger Kunstmuseum

Etter flere års samboerskap på Madlaveien, med hvert sitt styre og lederskap, ble Stavanger Faste Galleri i 1990 omdøpt til Rogaland Kunstmuseum, og samlingen ble flyttet inn i dagens lokaler, museet med glasskuppelen ved Mosvatnet. I dag er navnet Stavanger Kunstmuseum, og samlingen består av over 2500 kunstverk.Stavanger Kunstforening ble i 2013 omdøpt til Kunsthall Stavanger og satser videre på å vekke folkets sans for samtidskunst, i sitt ærverdige bygg på Madlaveien.

Verdig markering

150-årsjubileet blir markert med en utstilling i Stavanger kunstmuseum med 105 verk fra 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Vi kan her oppleve et stykke norsk kunsthistorie fra den tiden de fleste av våre kunstnere levde utenlands. I 1880-årene begynte kunstnerne å komme hjem til et litt mer kunstvennlig Norge, men da til hovedstaden Christiania (Oslo).

Stavanger opplevde i 1880-årene en hard nedgangstid. Men årene 1880 til 1920 blir kalt gullalderen innenfor norsk billedkunst. Mange perler vises i denne utstillingen. Og som ved tidligere jubileumsutstillinger i denne 150 åringens historie, er det vektlagt «kunstverk av stavangerkunstnere» (med tilknytning til Stavanger-regionen). Selv om alle kunstnerne fra denne perioden er døde, er deres kunst høyst tilstedeværende, klar til å møte blikkene våre, – vi som lever i 2015. Gratulerer med 150 år, både Kunsthall Stavanger og Stavanger kunstmuseum!

Kilder:

Dag Solhjell og Jon Øien: «Det Norske kunstfeltet».

Oslo: Universitetsforlaget, 2012. * Gunnar Danbolt: «Norsk kunsthistorie».

Oslo: Det norske samlaget, 2009. * Gabriel Schanche Hidle: «Profiler og paletter i Rogalands kunst».

Stavanger: Stavanger Kunstforening, 1965.

Les artikkelen i Stavanger Aftenblad her


Arnhild Sunnanå