Foredrag /Kunstformidling

Eksempler

 

Svein Magnus Håvarstein: Illustrasjon nr. VI (1980) linosnitt. Tittelbildet til Alfred Hauges Septemberfrost, 8. utgivelse i 1981.

Svein Magnus Håvarstein (1942-2013) - Sjå djupare inn i det verkelege.

Foredrag og kunstutstilling.

Det var hugersnød i Norge og Napoelonskrigene og handelsboikott hindret importen av korn som Norge var helt avhengig av. I forfatteren Alfred Hauges debutroman Septemberfrost er dette bakteppet. I motsetning til Henrik Ibsens Terje Vigen, lar Hauge oss få et innblikk i livet til de som blir igjen og hvordan spesielt konen og barna kjemper for å overleve.

Septemberfrost ble første gang utgitt i 1941, under 2. verdenskrig, da nøden var stor og framtidshåpet skrantet. Bokens eksistensielle problemstillinger bidrog til at den ikke mistet sin aktualitet. Den åttende utgivelsen ble illustrert med linotrykk av Svein Magnus Håvarstein, og ble omtalt som et prakteksemplar da den kom i 1981.

Kunsthistoriker Arnhild Sunnanå tar utgangspunkt i nettopp denne boken og spør seg hva Håvarsteins billedlige tolkninger tilfører Hauges tekst. Kanskje kan både Håvarsteins visualiseringer og Hauges skildringer gi oss noe vi trenger i dag?

Olaf Lange, Salammbôs dans, 1904

Olaf Lange, Salammbôs dans, 1904

Olaf Lange - hva er det med Salammbôs dans?

Jeg har forsket på Olaf Langes (1875-1965) kunstnerskap og kunst siden 2014 og vil dele min kunnskap også via foredrag. Eksempel på et foredrag med fokus på ett av Langes verk i kontekst rundt år 1900, med tematikk relevant for i dag er: Hva er det med Salammbôs dans?

Hvem var Salammbô og hva er det Olaf Lange forsøker å fortelle oss med valgene han har gjort i denne fremstillingen?

 
“Me ser” av Ingeborg Kvame og Nils Viga Hausken, Foto, avtrykk på polyester, 430x286 cm.                Foto: Ingeborg Kvame

“Me ser” av Ingeborg Kvame og Nils Viga Hausken, Foto, avtrykk på polyester, 430x286 cm. Foto: Ingeborg Kvame

Ingeborg Kvame og Nils Viga Hausken - “Me ser”

og Edmund Austigards tekst - “Tomrom”

Foredrag og kunstnersamtale

Her er et eksempel på et skreddersydd foredrag til Hjelmeland kommune som setter et samtidskunstprosjekt i det offentlige rom, inn i kunsthistorisk kontekst. I forkant av kunstnersamtalen gav jeg et foredrag som satte “Me ser” og “Tomrom” i perspektiv i forhold til Sigbjørn Obstfelders diktning og liv. Kvame, Hausken og Austigard har sine røtter i Hjelmeland - i likhet med Obstfelder. Lokalbefolkningen, publikum, ble inkludert i samtalen. Se også http://www.me-ser.net/

Allerede på 1800-tallet ble det gjenoppdaget at de hvite rene marmorskulpturene fra antikken egentlig var fargerike. Keiserstatuene skulle se mest mulig naturlige ut - kanskje slik at han kunne være sterkere tilstede flere steder på en gang.

FARGE

Om farger og fargeteori i et kunsthistorisk perspektiv

Farger er noe som vi alle omgis av til daglig og et tema som sannsynligvis mange kan få stor glede av å få mer bevisstgjørende kunnskap om.

Farger er vanskelig å klarlegge vitenskapelig, blant annet på grunn av fargenes relatvitet og subjektvitet. Til tider vært farge vært nedvurdert som uttrykksmiddel, som bærer av noe sanselig heller enn intellektuelt.

Foredraget er illustrert med bilder fra antikken til samtidskunsten.





Arkitekturhistorie - Fra antikken til i dag

I dette foredraget, som jeg har utviklet for Universitetet i Stavanger, gis innblikk i utvalgte arkitekturhistoriske perioder fra antikken og fram til dagens arkitektur.



Stavanger Domkirke og Claudius Jacob Schive

Middelalderekspert, Norges fremste numismatiker, vitenskapsmann, ingeniør og kulturbygger Claudius Jacob Schive ankom Stavanger i 1840. Schive overtok da som Toldinspektør og fikk kontor i den nybygde rosa Tolboden på Strandkaien.

I 1843 gravde Claudius Jacob Schive fram ruiner etter det han mente var Olavskirken under Kleiva. Konservator Lexow viste til at det ikke fantes andre i Stavanger som kunne skrive om fornfunn på den måten som Schive – i en avisnotis om dette.

Bill Viola, Three Women, (stillbilde fra video), 2008

Bill Viola, Three Women, (stillbilde fra video), 2008

Bill Viola - Livet etter døden

Min Bacheloroppgave omhandlet kunstneren Bill Viola (1951). Ett av foredragene jeg har utviklet i forbindelse med Violas kunst har jeg kalt for: Bill Viola - Livet etter døden.

Kong Haakon VII var tilstede da nybygget til Stavanger kunstforening på Madlaveien ble offisielt åpnet i 1925. Foto: John Kjølvik

Kong Haakon VII var tilstede da nybygget til Stavanger kunstforening på Madlaveien ble offisielt åpnet i 1925. Foto: John Kjølvik

Stavangers kunstdrømmer tar form

Denne forelesningen vil i hovedsak omhandle de første hundre årene av kunstforeningens historie basert på et dypdykk i Stavanger Kunstforenings gamle arkiv. Det blir en fortelling ledsaget av bilder, med fokus på kunst og kunstnere fra denne tidlige perioden. 
Les mer her.

Melkeveien, Frida Hansen, 1898

Melkeveien, detalj, Frida Hansen, 1898 Kunstindustrimuseet i Hamburg.

Frida Hansen - kvinnerollen i endring

30. mai 1895 i Stavanger Avis: ”Fru Frida Hansen var igaar her i Byen paa Gjennemreise fra Paris til Kristiania. Vor By har Ære af denne Dame. Gid vi havde mange Damer med slig Energi og Dygtighed.” Sommeren 2015 – ble Frida Hansen hedret i sin hjemby ved den store separatutstillingen ”Art nouveau i Full blomst” med hennes kunstvev hentet inn fra Museer over hele Europa. Hun kunne fortsatt begeistre med sine kunstverk.

Detalj fra takinteriør i Panteon, “Alle guders tempel”, oppført i Roma av keiser Hadrian ca. år 128 evt.

Detalj fra takinteriør i Panteon, “Alle guders tempel”, oppført i Roma av keiser Hadrian ca. år 128 evt.

Kongsgård, Kitty Kielland

Kongsgård, Kitty Kielland

Kitty Kielland, Hummerfiskere, 1884

Kitty Kielland, Hummerfiskere, 1884

Kitty Kiellands kamp for likestilling og hvordan dette kom til uttrykk i kunsten.

Kitty Kielland var en pioner på maleriets område, men få kjenner til henne som engasjert og frittalende samfunnsdebattant. Hun publiserte artikler, skjønnlitterære tekster og en rekke avisinnlegg om kunst, moral og kvinnesak. Med en forbausende aktualitet finner vi gjenklang fra Kiellands argumenter i dagens likestillingsdebatt. Frihet og sannhet var krav hun satte til kunsten så vel som til livet forøvrig.

Her er et utdrag fra et av brevene som broren Alexander skrev til sin søster Kitty:

“ Jeg kan sige deg paa forhaand at du faar et Navn i Kvindesagen”.