Etter hundre år var stavangerkunst igjen i søkelyset i San Francisco

Publisert i Stavanger Aftenblad 31. januar, 2018.

Kvinner spiddet på sommerfugler, Olaf Lange, 1904

Kvinner spiddet på sommerfugler, Olaf Lange, 1904

Ettervirkninger etter årets søkelys på Stavanger på en kunstmesse i San Francisco vil nok kunne merkes også her i Stavanger og i Norge. Nye kontakter er knyttet, og flere kunstnere har opplevd suksess – som også Olaf Lange i 1915.

Nylig fylte tre kunstforetak fra Stavanger hvert sitt ut-stillingssted på kunstmessen («Uten tittel») i San Fran- ciscos Palace of Fine Arts. På samme sted, men under verdensutstillingen i 1915, kom Stavanger-kunstneren Olaf Helliesen Lange (1875–1965) i fokus. Lange ble til- delt hedersprisen for sin grafikk, mens Edvard Munch måtte ta til takke med gullmedalje.

Som stavangerbasert kunsthistoriker med interesse for samtidskunst, kombinert med forskning på nettopp Olaf Lange, måtte jeg reise til San Francisco nå i januar.

«Danket ut» Edvard Munch og Harald Sohlberg

Den visuelle samtidskunsten hadde en sentral plass på verdensutstillingen i 1915, der menneskelige nyvinnin- ger innenfor de fleste fagfelt skulle vises frem. I løpet av de siste 20 årene har San Franciscos teknologi-boom (Silicon Valley) og økonomiske oppsving ført til at det tidligere så levende kunstmiljøet i byen ble drevet bort av stadig økende boligpriser. I 2016 snudde den nedadgående trenden, og den internasjonale kunstmessen Untitled kan sees som en brikke i San Franciscos nå aktive kunstoppblomstring. En endring næret av bidrag og engasjement fra kunstinteresserte teknologi- og næringslivsfolk.

Palace of Fine Arts er den eneste gjenværende paviljongen fra Verdensutstillingen (PPIE) i 1915. Det omkringliggende Marina-distriktet var fylt opp med storslagne paviljonger som alle huset eksempler på det som var utstillingens tema: «Menneskenes fremskritt gjennom menneskenes bestrebelser.» Det ypperste innen ny teknologi og nye oppfinnelser fra 31 land ble vist frem. Tilsvarende skulle hvert deltakende land stille ut sin mest moderne og nyskapende kunst, og den grafiske kunst dominerte. Tusenvis av grafiske arbeid ble stilt ut, og USA alene stod for 2000 av disse. Grafikkavdelingen var også den mest omfattende for Norges del. Edvard Munch viste hele 57 grafiske verk, mens Olaf Lange − som vant den gjeveste prisen − kun viste fem. Dette faktum ble glemt i 2015, da 100-årsjubileet for PPIEs kunstavdeling ble feiret i San Franciscos de Young Museum. Da ble kun Edvard Munch og Harald Sohlberg trukket frem som de fremste norske deltakende kunstnerne.

Det er nok på tide at Stavanger kunstmuseum, som det eneste i verden som har en komplett samling av Langes grafikk, nå planlegger en Olaf Lange-utstilling fra november 2018.

Hvorfor Stavanger i fokus på Untitled 2018?

Kunstnerisk leder for Untitled, Omar López-Chahoud, var den som valgte å ha Stavanger fokus på dette årets messeDa jeg spurte ham om hvorfor, forklarte han at det var en idé han fikk etter å ha besøkt Stavanger etter invitasjon fra det kunstnerdrevne, ikke-kommersielle Prosjektrom Normanns i Stavanger øst. Det slo ham at det syntes å være mange likheter mellom San Francisco og Stavanger. Begge byene ligger ved vestkysten og er utadrettete og internasjonale. Begge byer har store ressurser, med dominerende industrier innenfor henholdsvis teknologi og energi. López-Chahoud merket seg også at i likhet med San Francisco, skjedde det spennende endringer på Stavangers kunstscene.

CAS (Contemporary Art Stavanger) fikk også oppdraget med å lede en radiokringkastet paneldebatt under årets Untitled. Debattantene fra Stavanger og San Francisco diskuterte og utvekslet erfaringer fra kunstscenen i sine respektive byer.

Vendepunktet for byens kunstscene

Året 2016 regnes som et tidsskille innenfor kunstscenen i San Francisco, spesielt på grunn av gjenåpningen av San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA). Det nye påbygget til SFMOMA, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, gav en tredobling av museets utstillingsareal. I kjølvannet av åpningen etablerte flere internasjonale gallerier seg i San Franciscos sentrum, etter at de fleste av byens mange kunstgallerier hadde blitt presset ut av bykjernen eller valgt å stenge som følge av økningen i eiendomspriser og leiepriser. Teknologi-boomen og innflytting fra Silicon Valley til San Francisco sentrum hadde ført til at kunstscenens økosystem var blitt utarmet.

Rundt år 2016 ble det i tillegg startet hjelpetiltak som skulle stanse kunstnerflukten. I San Franciscos industriområde Dogpatch har nå stadig flere tidligere industribygg blitt rustet opp og overtatt av gallerier og ikke-kommersielle visningssteder. Kunstnerne blir tilbudt studio til lave leiepriser, med fellestjenester. Et eksempel på en slik offensiv non-profitt tilrettelegging er Minnesota Street Project, initiert av et kunstinteressert teknologimilliardær ektepar.

Ny giv for samtidskunstmuseet

Det er også takket være storstilte gaver fra lokale teknologi og næringslivs-milliardærer at San Francisco nå kan skilte med det største museet for moderne kunst i USA. Snøhetta arkitekters prestisjeprosjekt i SFMOMA er et moderne palass for moderne kunst. Det hvite, ujevne glassfiberdekket omkranser nybygget som en organisk innpakning, som en myk kontrast til de hardkantede skyskraperne som ruver og skyggelegger byens finansdistrikt. På innsiden av museets lyse fasade finnes syv etasjer med moderne kunst.

Den hvite, sarte innpakningen kan minne om en kokong, og innenfor kokongens eller puppens vegger kan jo forvandling skje, slik kunst på sitt beste kan evne å gjøre. «Kom med et åpent sinn, forlat med så mye mer», er museets slagord.

Kunstnerisk leder López-Chahoud forteller at Untitled vil tilbake i januar neste år, og utstillingshallen til det ikoniske Palace of Fine Arts skal igjen fylles med ny kunst fra hele verden, og være en plattform for nye ideer og bygging og styrking av nettverk.

Ettervirkninger etter årets søkelys på Stavanger vil nok kunne merkes også her i Stavanger og i Norge. Nye kontakter er knyttet, og flere kunstnere har opplevd suksess i San Franciscos Palace of Fine Arts – som også Olaf Lange for 103 år siden i år.

Se artikkelen som pdf her.

Arnhild Sunnanå