Har du en Olaf H. Lange på veggen?

Publisert i Stavanger Aftenblad, 11. april 2017.
Av Kristin Aalen, kulturjournalist.


Sjekk signaturen på det gamle maleriet du har på veggen. Står det Olaf Lange eller O.L. der, vil Stavanger kunstmuseum gjerne høre fra deg.

Detalj fra  De elleve tusen jomfruer , Olaf Lange (Et seks meter langt triptykon).

Detalj fra De elleve tusen jomfruer, Olaf Lange (Et seks meter langt triptykon).

Nylig trakk museet fram de storslåtte billedvevene i Art Noveau-stil til stavangerkunstneren Frida Hansen. I juni åpner en utstilling med maleriene til Kitty L. Kielland. Men nå letes det etter verker av kvinnenes yngre slektning: Olaf Helliesen Lange.

- Han var en anerkjent europeisk kunstner som utmerker seg med sine fargeraderinger i kobberstikk. Disse eier vi mange versjoner av, sier Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør ved Stavanger kunstmuseum.

- De 80 maleriene hans, derimot, finnes hovedsakelig i privat eie. Vi vet ofte ikke hos hvem. Nå håper vi Aftenbladets lesere kan hjelpe oss slik at vår utstilling høsten 2018 blir så bred som mulig.

Kunsthistorisk forskning

Ueland får verdifull hjelp av kunsthistoriker Arnhild Sunnanå til å forberede utstillingen. På kunstmuseet viser de to fram et av Langes symbolistiske fargeraderingsmotiver, kalt ”Tang”: Fem nakne kvinneskikkelser er festet til havbunnen lik vaiende tangklaser. Bare hodene med flammende rødt hår stikker så vidt opp over vannflaten.

- Dette er et av Langes hovedverk. Jeg ble jublende glad da jeg nylig fant det savnede ”Tang”-maleriet i storformat i privat eie, sier Sunnanå. 

Hun fullførte nylig sin masteroppgave om Lange der hun har tolket tre av hans i alt ni fargeraderingsmotiver. 

- Jeg valgte en historisk-biografisk tilnærming etter at jeg fikk tilgang til 28 brev som Lange skrev til kunstnervenner. Slik fant jeg ut mye om ideene bak de mytologiske og litterære motivene han valgte. Han hentet inspirasjon fra forfattere som Edgar Allen Poe og Gustave Flaubert, men også vår hjemlige dikter Sigbjørn Obstfelder, sier Sunnanå.

Etterlyser debutmaleri

Sunnanå har funnet belegg for at Lange var påvirket av to høyst kunstkompetente slektninger i Stavanger: Den 30 år eldre Kitty Lange Kielland (tremenning på farssiden) og den 20 år eldre Frida Hansen (søskenbarn på morssiden).

- På hvilken måte?

- Olaf hadde begynt å tegne og male allerede som barn. Han fikk være med Kitty til Jæren for å male blant annet i 1897, like før han dro til Paris for å studere ved samme kunstakademi som hun hadde gått på. Ett av bildene vi etterlyser, er ”Sommernatt paa Jæderen” som han debuterte med på høstutstillingen i Kristiania i 1898. 

- Bildet ble solgt fra Stavanger kunstforening året etter. Sjansen er stor for at det befinner seg på en vegg i Rogaland. Men hos hvem? undrer Sunnanå.
Jugend-stil

- Hva med påvirkningen fra Frida Hansen?

- Som 15-åring malte Olaf et bilde kalt Løvdahlsvingen. Det viser blant annet et hus mellom Nedre og Øvre Strandgate der han selv bodde. Det ligger rett over huset der Frida Hansen bodde med sine tre barn etter at familien hennes gikk konkurs i det store krakket i 1883. Dermed kunne Lange lett holde kontakt med henne og bli influert av hennes tankegang, slik det viser seg i flere av skissene hans. I likhet med henne forlot han den naturalistiske stilen og ble mer opptatt av Art Nouveau og symbolisme. Noen av motivene hans ligner Hansens stjernestrødde bildevev ”Melkeveien”, mener Sunnanå.

Norges svar på Klimt

I forbindelse med Stavanger kunstmuseums store utstilling av Hansens billedtepper i 2015 ble det sagt at hun var mer berømt i utlandet enn i Norge fordi hun ikke passet inn i hjemlige kunstidealer. 

- Det samme kan sies om Olaf H. Lange som i en årrekke bodde i München der det var en stor, avantgardistisk kunstnerkoloni, sier Sunnanå. - Fargeraderingene hans ble regnet som originale og nyskapende da de første gang ble stilt ut i München i 1906. De skaffet ham også flere priser samt medlemsskap i Salongen i Paris.

- Men Nationalmuseet i Kristiania fulgte godt med, fortsetter Sunnanå. – Allerede i 1905 kjøpte de inn de to første av etter hvert fire av fargeraderingene hans. Stavanger Aftenblad omtalte Lange som en verdensberømt kunstner i en artikkel fra 1915 etter at han hadde mottatt æresmedalje på Verdensutstillingen i San Francisco samme år. 

- Men hvis han oppnådde en slik anerkjennelse, hvorfor har mange glemt ham i dag?

- Jeg tror mange i Stavanger kjenner til Lange, særlig de som har levd lenge. Langes symbolistiske og mytologiske motiver speiler de modernistiske strømningene i det kontinentale Europa ved århundreskiftet. Med sitt ofte erotiske tilsnitt kan han kalles Norges svar på østerrikeren Gustav Klimt, sier Sunnanå og peker på de svaiende, rødhårede kvinnene i bildet ”Tang”. 

- Selv om budskapet i det melankolske motivet trolig handler om kvinnekroppen som en manifestasjon av livskraft, en urkraft i naturen, kan nok mange synes at det er vel eksplisitt i framstillingen av nakenhet.

Fant «Barnehode»

Men det er neppe nakne kvinnefigurer rogalendinger vil finne i Olaf Lange-malerier på sine vegger. 

- Nylig fant jeg igjen det vakre maleriet ”Tête d´enfant”, Barnehode, som var hans debutbilde på Salongen i Paris i 1901, sier Sunnanå. 

– Vi oppfordrer nå Aftenbladets lesere til å melde fra dersom de har et Lange-maleri slik at vi kan få oversikt over denne delen av hans kunstneriske virke. 80 titler er notert etter gjennomgang av flere arkiver, og mange av disse er solgt ut fra Stavanger, sier kunsthistorikeren.

Disse bilder etterlyses særlig

Strandsiden Blaaveir , Olaf Lange

Strandsiden Blaaveir, Olaf Lange

  1. ”Sommernatt paa Jæderen” fra 1898.

  2. Flere motiv av landskap og folk fra Jæren, Bretagne og Normandie, 1897-1902.

  3. Dekorative kort fra 1903.

  4. Motiver fra Stavanger og omegn, deriblant Rosenberg, Sivertsens kulltomt og Graverens Teglverk. 

  5. Motiv fra Ulvik og Sogn.

  6. Et 6 meter langt, tredelt maleri.

  7. Blomsterbilder (blant annet Roser, Juleroser, Alpeviol) 

  8. 2 storformat malerier: Kopi etter Goya og kopi etter Rembrandt 

  9. Sort/hvitt radering etter Velazquez.

  10. Motiv fra Tau under 2. verdenskrig

    Les artikkelen i Stavanger Aftenblad her

Arnhild Sunnanå