Har du disse Olaf Lange-bildene?

Publisert i Stavanger Aftenblad 16. juni, 2017.
Av Kristin Aalen, kulturjournalist.

23 bilder ble funnet etter at Aftenbladet skrev om Olaf H. Lange i fjor vår. Nå etterlyser Stavanger kunstmuseum malerier med lokale motiver.

Salammbó, 1904, Olaf Lange

– Vi skal arrangere en stor og viktig Olaf H. Lange-utstilling fra 2. november til april 2019. Den vil bli spisset mot Jugend- og symbolistperioden som er det mest interessante ved hans kunstnerskap. Sentralt står noen fantastiske etsninger fra tidlig 1900-tall, sier Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør ved Stavanger kunstmuseum.

Fant 23 bilder

To kuratorer, Arnhild Sunnanå og Inger Gudmundson, planlegger nå utstillingen. De er svært takknemlige for drahjelpen fra en Aftenblad-artikkel i fjor vår.

– Den førte til at vi kunne spore opp 23 bilder, deriblant ”Sommernatt paa Jæderen” som han debuterte med på høstutstillingen i Kristiania i 1898, sier kunsthistoriker Sunnanå.

– Men vi vil gjerne ha et bredt utvalg å plukke fra. Nå etterlyser vi lokale motiver som kunstneren malte rundt 1915. Flere ble solgt året etter på en utstilling i Stavanger kunstforening.
Stavangermotiver

To savnede bilder kan hun vise fram her i avisa fordi de er avbildet i bøker. Det ene er ungdomsverket «Løvdahlssvingen» med motiv av kjøpmann Johan Dahls blekgrønne tørkehus mellom Nedre og Øvre Strandgate. 

– Det andre, malt i 1915, viser dampskipet «Maagen» som ligger ved Strandsiden i Vågen. Da var Strandkaien ennå ikke bygd. Skipet, som leverte brisling til byens hermetikkfabrikker, måtte legge seg inntil sjøhusene. Det medførte stor brannfare.

Sunnanå ber også om hjelp til å finne motiver som Lange malte, men som museet ikke vet hvordan ser ut.

– Han malte Rosenberg verft som den gang lå i Bjergsted, Sivertsens kulltomt og Østre Havn i Stavanger og Graverens Teglverk i Sandnes.
De 11.000 jomfruer

Museet etterlyser dessuten et seks meter langt triptykon, det vil si tredelt bilde kalt «De 11.000 jomfruer», laget i 1916-1918.

– Vi har bare hans signerte skisser av motivet. Det framstiller en gammel martyrlegende der 11.000 jomfruer gikk i døden for en britisk prinsesse Ursula. Det er ikke tilfeldig at Lange malte det under 1. verdenskrig da så mange uskyldige mistet livet, tror Sunnanå.

Det symbolistiske verket ble utført i farger og med innslag av gull. 

– Det minner om de store motivene som Langes søskenbarn, vevkunstneren Frida Hansen laget. Det må ha vært svært vakkert og forseggjort. 

Da bildet ble utstilt hos Blomqvist i Oslo i 1920, skrev en anmelder i Aftenposten at det "...er utbrodert som et smykke at se i lupe. Og dog saa stoffligt mykt og helt!"

Triptykonet i blandingsteknikk er ikke vist offentlig siden. Sunnanå antar at det ble solgt og håper på hjelp til å finne eieren.

Tegning av Olaf Lange, publisert i Tidens Tegn, 1. september 1920.

Frittenkende intellektuell

Stavanger museum vil også løfte fram Lange som samfunnsengasjert skribent, forteller konservator Inger Gudmundson. 

– Til utstillingskatalogen har vi fått Tom Hetland, tidligere sjefredaktør i Aftenbladet, til å skrive om tekstene som Lange fikk på trykk. Kunstneren var en av de første som skrev i Aftenbladet om Hitlers maktovertakelse i Tyskland, noe han var veldig kritisk til. Men han var heller ikke begeistret for Russland eller vestlig kapitalisme. Jeg tror vi kan kalle Lange for en arkaisk, frittenkende intellektuell som satte pris på Goethe, sier hun.

Les teksten i Stavanger Aftenblad her