Håp om forsoning, Kristine Synnes

Kunstnerblikk på samlingen i Haugalandmuseet, Sildemuseet i Dokken, Haugesund.

Fortida kan ikke endres, men blir vi bevisst på urett som har skjedd kan vi velge å bidra til en bedre fortsettelse og framtid. En slik omveltende bevisstgjøring skjedde da kunstneren Kristine Synnes så NrK dokumentarfilmen «Om folket som forsvant», som handlet om de båtreisende, en del av romanifolket. Da Synnes ble invitert til å rette sitt kunstnerblikk på Haugalandmuseets samling i Dokken var stikkordet Fra havet. Synnes valgte å rette oppmerksomhet på de båtreisende som opplevde å bli tvunget bort fra sitt liv i reise på sjøen. Hennes kunstprosjekt bidrar nå til at et objekt i samlingen, som aldri tidligere har vært vist, kommer frem i lyset på en måte som museet selv ikke hadde kunnet fremstille. I tillegg inviteres publikum til direkte deltakelse i fullføringen av kunstprosjektet.

Romanifolket skal ha vandret fra Asia til Øst-Europa en gang på 1000-tallet og forgreinet seg også til Norden rundt 1500-tallet. Dette minner oss om at også Norge alltid har bestått av flere folkeslag. På 1800-tallet vokste ideen om en homogen norsk befolkning, der hverken urfolk eller minoriteter passet inn i den smale definisjonen av det norske. Omstreiferloven ble vedtatt i år 1900. De reisendes livsform, språk og kultur ble i nærmer 100 år aktivt forsøkt utryddet i Norge. Ifølge vergerådsloven (1896) kunne norske myndigheter ta fra de reisende barna deres i håp om å få dem oppdratt og fornorsket i et «et skikkelig, kristent hjem». Minst 1.500 barn ble på dette viset separert fra sine biologiske foreldre. Dette ble praktisert helt frem til 1980-tallet, og vi kan bare ane hvor mange berørte som sitter igjen med såre minner. De aller fleste romanifolk har i dag fast bopel. I februar 1998 ba norske myndigheter offisielt om unnskyldning for hvordan romanifolket har blitt behandlet.

Barn og ansatte på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Foto fra Riksarkivet under arkivnavnet: Norsk Misjon Blant Hjemløse.

Fra Håp om forsoning av Kristine Synnes, I båthuset i Dokken Sildemuseum, Haugesund. Foto: A. Sunnanå

Kunstnerblikk på samlingen ved Haugalandmuseet

I Dokken museet fikk Synnes hentet frem fra lageret robåten som har tilhørt de reisende. Båten er nå sentralt plassert i det store båthuset, i tillegg til at den danner midtpunktet i selve kunstinstallasjonen. En mengde fargerike blomster av krepp-papir er plassert i båten, mens over robåten svever en 3,6 meter lang sirkulær skulptur. Skulpturen HÅP består av en slags metallvevnad i kobber, stål og messing med 1.500 gjenbruksperler og smykkesteiner i forskjellige materialer. Festet inn i veven er også romani kunsthåndverk som metalltrådkurver og visper. Metalltrådene i HÅP vevnaden er formet i skyer av frie spiralformer, heller enn vevd inn i en fast renning.

Blomster av krepp-papir er noe romani folket er kjent for å lage. Nå inviteres publikum selv til å lage blomster som kan legges i de reisendes robåt. Målet til kunstneren er at det blir 1.500 blomster til sammen i løpet av denne sommeren.

Fra åpningen av Håp om forsoning, 15. mai 2025 i Haugesund. Foto: Grethe Nygaard /Haugalandmuseet

Kunsthåndverker og arkitekt Kristine Synnes

Kristine Synnes ble født i Haugesund i 1971. Hun er kunsthåndverker og arkitekt med utdanning fra henholdsvis Statens høgskole for kunsthåndverk og design (SHKD) i Bergen (1995) og Harvard University i USA (2004). I 2015 fullførte hun i tillegg studiet som enhetsterapeut. Synnes arbeidet i flere år med undervisning innenfor arkitektur, byutvikling og kreativt prosessarbeid. Tilbake i Haugesund har hun vært byutviklingssjef (2008-2013) og for et par år siden avviklet hun sin egen lille arkitektpraksis for å kunne konsentrere seg om kunstneriske prosjekter. Synnes er sentralstyremedlem i Norske kunsthåndverkere (2023-2025), og har verv i Rogaland Fylkeskommunes Utsmykningsråd fra 2023. I april ble hun tildelt Rogaland fylkes kulturstipend for 2025.

Synnes sin allsidige bakgrunn og erfaringer og tidligere verk i serien «HOPE» var blant grunnene til at hun er kunstneren som ble valgt til å rette sitt blikk på samlingen i Dokken. Ett av hennes øvrige prosjekt er å bringe kunst ut til uvanlige steder, som for eksempel til dagsturhyttene lokalt på Haugalandet og ved Flotmyr.

Håp om forsoning - delta i kunstprosjektet

Alle besøkende til museet inviteres til å delta i det kunstneriske håpsprosjektet. Materialer og oppskrift finner du i museets verksted. Bruk egen kreativitet for å sette i sammen din blomst av farget krepp-papir. Dersom du vil kan du legge en eller flere papirblomster oppi garnet i båten som tilhørte de båtreisende. Målet er at det til sammen blir 1.500 blomster i denne installasjonen.

Tekst av kurator Arnhild Sunnanå