Ulike bølgelengder, Aurdal & Anker Aurdal
Foto: Arnhild Sunnanå
Store forventninger har blitt knyttet til utstillingen Bølger og måner med Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal på Stavanger kunstmuseum. Som kurator må det være fristende å gjøre en samkonstellasjon av mor og datters arbeider – men idéen fungerer bedre i teorien enn i praksis - skulle det vise seg.
Min anmeldelse av denne utstillingen er publisert hos Contemporary Art Stavanger, CAS, og kan leses i sin helhet her ved denne lenken CAS Ulike bølgelengder
Under er noen smakebiter fra utstillingen:
Detalj fra Fredsøyet (1998) av Synnøve Anker Aurdal.
Foto: Arnhild Sunnanå
Like innenfor døren til hovedgalleriet i Stavanger kunstmuseum er en stor bit av museumsveggen fjernet, og vi kan derfor smugtitte inn i det største gallerirommet til venstre der Siri Aurdals Bølgelengder Stavanger (2024) ruver. Dette scenografisk grepet åpner for at vi allerede herfra kan se at dette er en duoutstilling, med kunstverk av svært ulik karakter.
Foto: Arnhild Sunnanå
Detalj fra Fossen (1984-89) av Synnøve Anker Aurdal, et verk som i denne utstillingen får skinne helt for seg selv.
Foto: Arnhild Sunnanå
Allerede ved å se inn i det første gallerirommet med mor og datters verk er det noe som skurrer. Fredsøyet av Synnøve Anker Aurdal blir delvis skjult av en kvass rørskulpturende. En splint i fredsøyet.
Begge foto: Arnhild Sunnanå
Detalj fra Bølgelengder Stavanger (2024) av Siri Aurdal. De prefabrikerte rørene er laget av glassfiberarmert polyester, og den blanke og glinsende røroverflaten er forlokkende taktil. Vanligvis benyttes denne typen rør i bygg og anleggsarbeid. På grunn av sin styrke, letthet og holdbarhet er de velegnet som vann og avløpsrør.
Foto: Arnhild Sunnanå
I forgrunnen er deler av Interview (1968/2013) av Siri Aurdal og i bakgrunnen skimtes to verk av Synnøve Anker Aurdal.
Foto: Arnhild Sunnanå
Fra Siri Aurdals installasjon kalt Conversation (2018). I dette rommet inviteres publikum inn i en labyrint av pleksiglassplater. Det lekne elementet forsterker verkets tilrettelegging for at publikum kan åpne opp noe som ellers ville vært mer avstengt både i seg selv og i relasjon til andre folk som man møter inne i denne installasjonen.
Foto: Arnhild Sunnanå