Under viser kun et utdrag og reportasjen i sin helhet kan leses hos periskop.no
“ Det var kunsten som reddet oss - som reddet våre liv” (Ruth Asawa)
Vi befinner oss i Stavanger Kunstmuseums auditorium. ART IS DOING er tittelen på fagseminaret om kunst og kreativ læring hos barn og unge, som tar utgangspunkt i Ruth Asawas kunstnerskap. Arrangørene Stavanger Kunstmuseum, MUST, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Modern Art Oxford galleriet har sydd sammen ett heldagsprogram som inneholder både opp- og nedturer på kunstundervisningens vegne. Det kan godt merkes på stemningen i auditoriet for majoriteten av de 100 fremmøtte, er kunstlærere.
Tegning som livsmiddel
Tenåringen Ruth Asawa (1926-2013) opplevde å bli skysset til en interneringsleir i sitt hjemland USA, sammen med sin japansk-amerikanske familie. Dette var konsekvensen for 120.000 japansk ættede kvinner og menn og deres barn etter at den japanske krigsflåten angrep Pearl Habour i 1941. I ettertid reflekterte Asawa over hvor heldig hun hadde vært som havnet i en leir med flere kunstnere som gav barna og ungdommene kunstundervisning. Spesielt trekker hun frem hvor viktig det ble for henne å tegne fra naturen. Gjennom tegningen fikk hun en sterkere opplevelse av å være til stede. Vesentlig var også at tiden hun brukte på å tegne kunne hun selv kontrollere, på tross av at livet i leiren var sterkt begrensende.
Kunst som transformativ aktivitet
Emma Rigdway er først ut på fagseminaret der Asawas kunst og engasjement for kunstundervisning i den offentlige skole danner utspringet. Rigdway er sjefskurator ved galleriet Modern Art Oxford, og medkurator for utstillingen Ruth Asawa Citizen of the Universe. - Kunst og kunstundervisning er sterkt sammenknyttet og er begge transformative aktiviteter, sier Rigdway. Å skape kunst kan forvandle liv slik som Ruth Asawa selv erfarte.
Unge Asawa får etter hvert forlate leiren, for å ta utdanning som kunstlærer. Men
diskrimineringen fortsetter, og hun får ikke fullført det tredje året da personer med japansk avstamming ikke får lov til å undervise i klasserom. Fra 1946 velger Asawa kunstutdannelsen på Black Mountain College. Undervisningen er interdisiplinær og baserer seg på John Dewys teori om at læring skjer som en sosial prosess gjennom erfaring. Asawa har både kunstutdannelse og kunstlærerutdannelse, både kunst og pedagogikk. Det gjør det lettere å forstå hennes engasjement for å få mer kunstundervisning inn i den offentlige skolen, når hun innser hvilket dårlig tilbud som ble gitt da hennes egne barn begynte i skolen på 1960- tallet.
Er vi ikke kommet lenger?
Tittelen ART IS DOING kan oversettes med "kunst er å gjøre". Nærmere bestemt settes det fokus på noe som konkret lages eller gjøres, men også det som skjer under prosessen. Kunsten ligger i det å gjøre, å delta i prosessen. Jeg finner det imidlertid litt besynderlig at det uttalte målet med seminaret er å belyse kunstfagets betydning. Er vi ikke kommet lenger i dag enn at kunstfagets betydning må rettferdiggjøres? Målgruppen som seminaret retter seg mot, de som underviser i kunst i skolene eller kunstinstitusjoner, trenger vel ikke overbevises om kunstens viktighet? Er dette ment å være et motivasjonsseminar fordi kunstunderviserne ikke får nok støtte i sitt arbeidsmiljø? Kanskje er det egentlig beslutningstakerne, som politikerne og rektorer, som hadde vært de aller viktigste å nå her ut ifra seminarets målsetting?
Ved siden av meg sitter tre kunstlærere fra den internasjonale skolen i Stavanger, som har 540 elever fra rundt 40 nasjoner. Når jeg spør om forholdene for kunstundervising på deres skole, er de samstemte om at de opplever kunstundervisningen som høyt verdsatt. Jeg blir imidlertid ikke helt overbevist når jeg i etterkant får vite at elevene på barnetrinnet kun får en time kunstundervisning i uka. En av lærerne, Zsuzsi Kallenberg, forteller at den internasjonale skolen er i ferd med å gjøre radikale endringer i skolens undervisningsmodell og innfører en læreplan kalt Common Ground Collaborative. Læringsmatriser og samarbeid om å løse store oppgaver vil erstatte den tradisjonelle fagundervisningen. En av de seks matrisene inkluderer læringsområdet fantasi og kreativitet.