Pen plen – en ørken på våre friområder?

Publisert i Stavanger Aftenblad, 17. august, 2017.

Hvordan kan det ha seg at vi synes at kortklippede gressplener er det vakreste og beste for at vi skal kunne nyte våre friområder?

Stavanger Aftenblad slår opp på sin første side, mandag 14. August. ”Private må gjøre kommunens jobb”. De kommunale innsparingene gjør at graset nå klippes kun to ganger i året på flere av friområdene som kommunen rår over, og mange protesterer mot forfallet. 

Dette minner meg om en lignende sak som også har skapt protester i hovedstaden. Store deler av slottsparken i Oslo blir bevisst stående uslått, med unntak av et par slåtter i året. Begrunnelsen for dette valget er at blomsterengene som på den måten får mulighet til å vokse opp å frø seg, bidrar til å skape en viktig biotop for blant annet biene. Slottsparkengene viser seg også å inneholde ville planter som etter hvert er blitt sjeldne, og slik sett bidrar engene som omkranser slottet til et økologisk mangfold. Dette faktum er trukket frem i utstillingen ”Power to the bees” på Hå gamle Prestegard denne sommeren.  Biene som utgjør en viktig brikke i pollinering av planter som vi nyter fruktene av, har påviselig blitt skadelidende både på grunn av bruk av sprøytemidler og utarming av naturmangfold. En perfekt gressplen vil for en bie representere en ørken. Det er vel gledelig å lese at Stavanger Kommune har sluttet med all bruk av sprøytemidler, men konsekvensen er at mer ugras slipper til.  Ugras som løvetann, hundekjeks, engsoleier, rødkløver og lignende. Ugras som nettopp kan bety liv eller død for en bie.

Leder i KMU, Per A. Torbjørnsen sier i Stavanger Aftenblads reportasje at bevaring av enger og biologisk mangfold er en av årsakene til sjeldnere grasklipp.  Hovden Lunde i Stavanger Kommune antyder det samme. Kanskje dette må kommuniseres klarere til publikum, fordi dette handler vel egentlig om noe svært viktig? 

Et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, ”Art Connects” vil se på om kobling av vitenskap og kunst kan øke vår forståelse av klimaendringene.  Karen O´Brien ved Universitetet i Oslo påpeker at både kunst og vitenskap har som mål å forstå verden rundt oss.  Når alt kommer til alt kan vi leve både med at økonomien kollapser og store samfunnsendringer,  men vi kan ikke leve dersom samspillet i naturen kollapser.  Naturen utgjør vårt livsgrunnlag på denne planeten – det vet vi - men hva kan få oss til å forstå og handle ut i fra det faktum.  Hvordan kan viten omsettes til forståelse og handling hos folk flest? ”Art Connects” vil utforske hvilken rolle kunsten kan ha i en slik gjennomgripende tilpasningsprosess. 

Kunstutstillingen på Hå gamle prestegard kan oppleves nettopp som en kampanje for å styrke bienes sak. Utstillingen gir mye informasjon om hvor viktige biene er i vårt økosystem, - men fakta er ofte ikke nok. Det var først når jeg lot kunsten i utstillingen gripe meg – at jeg forstod hva dette handler om.  (Jeg har utdypet dette i en kritikk av denne utstillingen  ”To Bee or not to be” på Contemporary Art Stavangers nettside). Utstillingen kan tjene som et eksempel på det Universitetet i Oslo nå vil utforske. Kunsten kan få deg til å gjøre nye erkjennelser, og også få deg til å handle. Kunsten i denne utstillingen er årsak til at jeg måtte ta til ordet når jeg leste oppslaget i Stavanger Aftenblad. Jeg er glad for at kommunen tar ansvar for å bidra til å skape flere oaser av biologisk mangfold på våre friområder. Det er utfordrende å få oss til å forstå at eng og ugress egentlig ikke representerer forfall.  

Klikk her for pdf

Les relatert kunstanmeldelse i Contemporary Art Stavanger her